Av Michael Søgaard Jørgensen, lektor i miljøinnovasjon og bæredyktig omstilling, Aalborg Universitet, København.
Denne artikkelen er skrevet av Michael Søgaard Jørgensen, som er lektor i miljøinnovasjon og bæredyktig omstilling ved instituttet for Planlegging på Aalborg Universitet i København. Michael Søgaard Jørgensen har en bakgrunn som sivilingeniør i kjemi og en Phd i teknologivurdering. Med sine mange års erfaring og som nestformann for IDA Grønn Teknologi er Michael Søgaard Jørgensen anerkjent for sin viten innenfor miljøinnovasjon og sirkulær økonomi.
Publikasjonen omhandler kompostbar bioplast. Ikke alle former for bioplast er nevnt, så om du er interessert i å vite mer om de forskjellige typene av bioplastposer så kan du lese mer her. Det er viktig å vite forskjellen mellom de forskjellige typene når det kommer til miljøpåvirkningene.
I disse år lanserer en rekke bedrifter produkter av bioplast. Produkter av bioplast lanseres som et alternativ til det man kan kalle «konvensjonell» eller «tradisjonell» plast, som er fremstilt av fossile, ikke-fornybare ressurser i form av olje og naturgass, som bidrar til ytterlige klimabelastning når produktet etter endt bruk brennes. Også en rekke produkter av papp og blanding av papp og bioplast lanseres med påstander som «kompostbar» og «bionedbrytbar». Man må som bedrift eller forbruker passe på å ikke la seg villede av stavelser som «bio» og ord som «komposterbar» og «bionedbrytelig» og tro at dette betyr at materialer eller produktet dermed er bæredyktig og uten klimabelastninger eller andre former for miljøbelastning. Videre vil det bli introdusert noen begreper og vurderingsmetoder for biobaserte materialer.

Bioplast – av planter eller planterester?

Bioplast kan fremstilles av materialer fra
  • Sukkerholdige planter som sukkerrør, sukkerroer, bambus, mais eller andre kornsorter.
  • Lignocellulose-holdige råvarer som tre
Det finnes en rekke forskjellige måter av preparasjon av biobaserte råvarer til kjemiske stoffer som kan danne utgangspunktet for fremstilling av bioplast: fermentering, katalyse, forgassing, pyrolyse og nedbrytning av sukkerforbindelser. Forskjellige bioplasttyper kan blant annet brukes til fremstilling av emballasje, poser, flasker og folier. Hvis produkter av bioplast brennes, utslippes kun den CO2 som planten har opptatt mens den har vokst, og derfor kalles bioplast noen ganger for CO2-nøytralt. Man skal dog huske at det også krever energi å produsere og transportere produktene av bioplast, så derfor er bioplastprodukter ikke CO2-nøytrale, med mindre energien som brukes til å produsere og transportere plasten er fornybar energi, som de færreste ganger er tilfelle. En stor reduksjon av våre klimabelastninger krever en stor reduksjon av drivgassutslippene. Derfor er det nødvendig at det produseres produkter med lang levetid, så de biobaserte produktene er et lager for CO2 «bunnet» i produktet, og ikke et produkt som forbrennes etter kort tid. Det finnes forskjellige typer av bioplast. En avgjørende forskjell er om bioplasten er fremstilt av hele planter eller av planterester. En ulempe ved bioplast fremstilt av hele planter som sukkerrør, sukkerroer og mais er at det krever plass å dyrke disse avlingene til fremstilling av biomassen. På samme areal kunne det blitt dyrket matvarer og det er derfor snakk om at denne type bioplast derfor kan konkurrere med matvareproduksjonen. Derfor betraktes bioplast fremstilt av planterester – for eksempel av bagasse fra utpressede sukkerrør – som mer bæredyktig enn bioplast fremstilt av hele planter. Det er for øyeblikket ganske få produkter av bioplast som er fremstilt av planterester på markedet. Det er viktig at bedrifter som bruker eller selger biobaserte materialer i deres emballasjer eller produkter ber deres (potensielle) leverandører om dokumentasjon for de brukte biomaterialers opprinnelse, herunder hvorvidt det er brukt planter eller planterester, og om plantene og planterestene er fra konvensjonelt eller økologisk jordbruk. Det er ikke alle produkter som sies å være produsert av bioplast, hvor det kun inneholder bioplast. I noen produkter er det kun tilsatt en mindre andel bioplast i et produkt, men resten av plasten er konvensjonell plast av olje og naturgass. Også innholdet av bioplast er det viktig å få opplysning om fra sine leverandører.

Avfallshåndtering av bionedbrytelig materiale

Leverandører fremhever ofte at produkter av bioplast er bionedbrytelig og komposterbare. Umiddelbart er det ikke miljømessig en dårlig idé å omdanne bionedbrytelig materiale som bioplast, papp og papir til kompost og energi, da man på den måten mister en del av energien som er brukt til å fremstille det opprinnelige materiale og å gi den sine materialegenskaper. I stedet bør materialet gjenbrukes til et annet materiale – plast, papp eller papir. Dermed unngår man å tape energien som er brukt til fremstillingen av produktet og som kan sies å være innebygd («embedded») i produktet. Bionedbrytelig plast er kjemisk forskjellig fra ikke-bionedbrytelige plasttyper ved å være fremstilt på en måte som gjør at mikroorganismer kan bryte ned de kjemiske forbindelsene i de lange kullstoffkjeder, ned til mindre molekyler som CO2, vann og metan. Det betyr i dog ikke at man kan legge bionedbrytelig plast i en komposthaug eller kaste det i naturen. Kompostering av bionedbrytelig plast krever spesielle, industrielle komposteringsanlegg med høy temperatur, ild, fuktighet, lys og en stor konsentrasjon av mikroorganismer. Derfor er bionedbrytelig plast normalt ikke nedbrytelig i naturen. Men bioplast kan lettere gå i stykker enn andre typer plast og har en veldig kort levetid, noe som vanskeliggjør gjenbruk. Det finnes også bioplast som kan gjenbrukes, så det er mulig å etterspørre dette hos leverandører.

Produkter av gjenbrukte materialer: kvalitet, sporbarhet og gjenbrukelighet

Produkter fremstilt av gjenbrukte materialer er mindre miljøbelastende enn produkter av nytt («jomfruelig») materiale – f.eks. plast, aluminium eller papp. Hver gang et materiale kan gjenbrukes, sparer det ressurser og dermed utvinningen eller produksjon av nye råvarer. For noen materialer er det nødvendig med en tilsetting av endel jomfruelige materialer hvis det skal brukes gjenbrukte råvarer, fordi vesentlige aspekter av materialkvaliteten – f.eks. fiberlengden i papp – reduseres hver gang materialet gjenbrukes. På samme måte som sporbarhet av bioplast er viktig, så er det viktig med sporbarhet av gjenbrukte materialer, f.eks. hvordan opparbeidingen av kasserte produkter til gjenbrukelige materialer har foregått. Avsløringen av norske plastavfalls lange vei rundt kloden og opparbeidingen under helse- og miljøskadelige forhold viser nødvendigheten av dette. Kravet til en leverandør om sporbarhet er i prinsippet ikke annerledes enn hvis en bedrift er vant til å forlange sporbarhet og opplysninger om et produkts eller en jomfruelig råvares produksjon hos leverandører eller deres underleverandører. Hvis det er mulig, bør et produkt fremstilt av gjenbruksmaterialer, også kunne gjenbrukes etterfølgende. Dvs, et produkt av gjenbrukte materialer bør også være gjenbrukelig. Selv om gjenbruk ikke er mulig – f.eks. av hygieniske årsaker – er fremdeles bruken av gjenbrukte materialer som råvarer en miljømessig fordel.

Referanser:

Bioplast, plast.dk, https://plast.dk/tema/bioplast/ Bioplastic Conference 2019: See presentations and pictures, plast.dk, https://plast.dk/2019/02/bioplastic-coference-2019-see-presentations-and-pictures/ Bioplast skal genbruges – ikke formuldes, ing.dk, https://ing.dk/artikel/bioplast-skal-genbruges-ikke-formuldes-99557 Hvede, sukkerrør og palmeblade – sådan ser fremtidens plastik ud, Nordea Invest Magasinet, https://nordeainvestmagasinet.dk/artikler/hvede-sukkerror-og-palmeblade-sadan-ser-fremtidens-plastik-ud Værd at vide om bioplast, Teknologisk Institut, https://www.teknologisk.dk/vaerd-at-vide-om-bioplast/40468
Var denne artikkelen hjelpsom?
JaNei